Du seier det er første gong songane vert framførte i sin heilskap? - Ja; og det er historiens gang som gjør at dette først nå er mulig, seier Steen-Nøkleberg. Han forklarer at Finn Benestad gjennom sitt store forskingsarbeid på Edvard Grieg mellom anna fann fram til desse tidlegare upubliserte songane, og at dei no er utgivne på det tyske forlaget Peters.

- Det lå et rikt materiale i Bergen, i det såkalte Grieg-hvelvet. Dette ble forsket i av Benestad, og her fant man blant annet 39 sanger uten opusnummer som ikke har vært utgitt før, seier Steen-Nøkleberg.

Dermed er det ei rekkje nye små komposisjonar ein har kunna stifta kjennskap med gjennom konsertserien som har fått namnet ”Griegs storslåtte sangskatt”. Laurdag 19. mai kan ein til dømes høyra eit sett med ”Haugtussa”-songar som ikkje høyrer til det ”Haugtussa” me er kjende med tidlegare.

- Man er jo vant til den vanlige ”Haugtussa” som er stort anlagt, utadvendt – og så kommer altså disse fem andre sangene, som har en slankere sats og et visst folketonepreg, seier Steen-Nøkleberg:

- Det er en annen vinkling på dem, som er veldig sjarmerende. Vi avslutter i morgen med et stort sangnummer for sopran – det blir Toril Carlsen som gjør dem i morgen, og her er det mulig å briljere på aller flotteste måte. Sangen er en blanding av en fantastisk kulokk ute i ura, ved siden av helt enkle akkorder i klaveret. Det er en briljant sanger som må til! seier pianisten.

Dei upubliserte songane
Men korleis forheld ein seg til å gje ut og framføra songar som Grieg sjølv ikkje gav ut? Steen-Nøkleberg bringer problematikken fram i lyset, og understrekar at han meiner at Grieg med rette kunne ha publisert dei 39 ukjende songane.

- Vi kan ikke uten videre si at Grieg hadde rett i at sangene ikke skulle ut – for det er ubestridte nye perler, seier han.

- Det kan kanskje være forskjellige måter å se ting på, at man verdsatte ting ulikt den gangen og nå. Jeg slo for eksempel opp i David Monrad Johansen sin biografi om Grieg, der han siterer Grieg når han gir uttrykk for sin begeistring for sangen ”Til min dreng” i opus 69. Det overrasker oss nå, men det er inspirerende å lese, for vi så denne sangen på en annen måte; hvor mange nyanser den har – og at det skal til en god interpret i framførelsen av den. Slik kan det jo ha vært med han også – eller det kan være andre årsaker. Uansett: jeg føler ikke at vi gjør noen form for rovdrift på materialet han ikke gav ut; tiden er inne til å fremføre disse sangene nå.

Ei avansert form for øving
Kva er så bakgrunnen for prosjektet?

- Jeg hadde egentlig satt opp en sangserie med syv program her i Lindemansalen (Norges musikkhøgskole, red. anm.), da det slo meg at det blant Griegs sanger er 8-9 opus som går igjen, som er blitt sunget i alle år – mens10 andre opus ikke er særlig brukt. Dette ville jeg gjøre noe med – og dermed planla jeg i stedet to-tre konserter, der vi fremførte de mer ukjente verkene, som heller ikke jeg hadde spilt noe særlig. En litt avansert form for øving! smiler Steen-Nøkleberg.

- Så gikk jeg til Bjørn Simensen med ideen om å få fremført sangene i sin helhet. I utgangspunktet synes han de burde fremføres i det nye operahuset i 2008 – men jeg ville gjerne gjøre dem i år, både fordi det med Grieg-markeringen er en naturlig situasjon – men også fordi jeg er forelsket i Kroghsalen og gjerne ville være i den før det er for sent.

Stort spekter av uttrykk
Ein ting som fascinerer meg med dette prosjektet er at så mange songarar er involverte. Det må jo vera spanande for publikum å få presentert songane gjennom eit såpass stort spekter av utøvarar?

- Ja, det er det! Her er jo flere av operaens førende sangere, de både må og skal være med. I morgen er det for eksempel Ragnhild Heiland Sørensen som synger ”Haugtussa” og Bjørnson-sangene, så er det Vinje-sangene som hun gjør i veksel med Svein Bjørkøy. Og Torill Carlsen synger altså de tidlige Haugtussa-sangene.

- I prosjektet er det naturlig nok med flest kvinnelige sangere, men vi har puffet litt frampå og har fått med blant andre Njål Sparbo og Knut Skram.

- Men så er det også mange gode unge sangere, og for meg er det nesten like morsomt å høre unge ferske stemmer som sitter så godt allerede. Der er det en rekke navn! seier pianisten.

Korleis har responsen vore frå dei medverkande – tok det tid å fylla opp programmet?

- Det var fullt på null komma niks, seier Steen-Nøkleberg. - Men der allierte jeg meg med kulturentusiastene, med leder Gjøril Songvoll – hun har jo et visst temperament og et visst tempo i sin kontaktflate – så det ville ikke gått uten henne!

Lysten som drivkraft
- Det er lysten som driver det, seier pianisten avslutningsvis, som svar på spørsmålet om kva hans motivasjonen for prosjektet er. Han utdjupar:

- Det er en helt dyp og ekte interesse for sang. Jeg har spilt med sangere helt fra 15-årsalderen, da jeg hadde en lur pianolærer som arrangerte at jeg skulle akkompangere sangtimer hos sanglæreren Joseph Szterenyi ukentlig. Det regner jeg som en svært god pedagogisk ting av ham; for da har man ikke det vanlige prestasjonspresset, men heller en naturlig forbindelse med sangerne og sangernes pust.

Det var i tenåra, og sidan har det vore mange gode songarar, seier Steen-Nøkleberg, og legg smilande til:

- Nå er dette prosjektet årets stunt!

Konsertane i Griegs storslåtte sanskatt er som følgjer:
19. mai kl 19:00 Konferansier: Anne Gjevang
1. juni kl 19:00 Konferansier: Steen Nøkleberg
3. juni kl 19:00 Konferansier: Kjell Hillveg

Av andre Grieg-arrangement der  Steen-Nøkleberg er ein sentral medspelar bør nemnast Oslo Grieg Festival som opna i mai, og som har tyngda av arrangementa sine i slutten av juli med 15 konsertar. Me vil komma attende med meir informasjon om arrangementa etterkvart.
 
8-16. September går dessutan den årlege pianistkonkurransen Concours Grieg av stabelen.

 

Griegselskapets hjemmesider Den Norske Opera Kulturentusiastene